Blogg

Psykisk helse er et tema som angår oss alle, men mange opplever at hjelpen de får i dag ikke alltid dekker deres behov. Psykiatrien er uvurderlig for mange, men fokuset ligger ofte på symptomer og medisiner – ikke alltid på mennesket bak.
Hos Medicusis ønsker vi å tilby et annerledes perspektiv. Vi tror på å møte hele mennesket: kropp, sinn, tro og livshistorie, for å skape en trygg og helhetlig vei til bedre psykisk helse.

Hvorfor velge en alternativ vei?

En alternativ behandlingstilnærming handler ikke om å erstatte medisinsk behandling, men om å tilby et nytt perspektiv og flere verktøy:

  • Å se hele deg – ikke bare en diagnose

  • Å finne årsakene bak utfordringer, ikke bare dempe symptomene

  • Å bygge styrke og selvtillit gjennom innsikt og refleksjon

  • Å skape rom for tro og spiritualitet som ressurser 

    Samtalen som nøkkel til forandring

    Hos Medicusis tilbyr vi samtaleterapi i et varmt, ikke-dømmende miljø. Målet er å hjelpe deg å forstå deg selv, bearbeide vonde erfaringer og utvikle nye måter å møte livets utfordringer på. Samtalen kan hjelpe deg å:

    • Utforske livserfaringer og trosmønstre som former deg

    • Få verktøy til å håndtere stress, uro og livskriser

    • Bygge tro på egne ressurser og styrker

    En helhetlig tilnærming

    Vi ser psykisk helse som et samspill mellom kropp, sinn og omgivelsene vi lever i. Vår tilnærming er derfor helhetlig:

    • Vi ser deg som mer enn et symptom eller en diagnose

    • Vi anerkjenner både tankene, følelsene og kroppens signaler

    • Vi gir rom for at tro og åndelighet kan være viktige ressurser

    En invitasjon til å tenke nytt

    Altfor mange mennesker lever med psykiske plager og føler at de står fast. Hos Medicusis ønsker vi å vise at det finnes flere veier mot bedre balanse, håp og styrke.
    Alternativ behandling handler om å møte mennesker med empati og forståelse, og å skape et trygt rom for refleksjon og vekst.

    Hvis du ønsker en annerledes samtaleopplevelse som setter deg i sentrum, er du velkommen til å ta kontakt.
    La oss sammen utforske hvordan du kan oppdage din egen indre kraft og leve et mer balansert liv.

Samtalen som nøkkel til forandring

I en liten by, langt fra byens kjas og mas, levde det en kvinne ved navn Marianne. Hun hadde i mange år kjempet en stille kamp med seg selv – usikkerhet, frykt, og en uro hun ikke helt kunne sette ord på. Hun hadde prøvd mange løsninger: medisiner, kurs, distraksjoner og råd fra folk som mente det godt, men ingenting så ut til å gi henne ro.

Så en dag, etter en tung periode, tok hun mot til seg og oppsøkte hjelp. Hun møtte en person som ikke satt med en diagnoseblokk eller en ferdig oppskrift, men som lyttet. For første gang følte Marianne at hun virkelig ble sett. Samtalen ble et trygt rom, der ordene hennes fikk plass – ordene hun aldri før hadde våget å si høyt.

Over tid begynte hun å forstå mønstrene i livet sitt – hvordan gamle erfaringer, tanker og følelser hadde skapt spor som styrte henne, uten at hun selv var klar over det. Gjennom samtalene ble hun ikke bare hørt, men hun fikk hjelp til å se seg selv med nye øyne. Forandringen kom ikke brått eller dramatisk, men den vokste stille frem. Små innsikter førte til større valg, og plutselig kunne Marianne møte hverdagen med styrke og håp.

Dette er ikke bare Mariannes historie – det er historien til mange mennesker som finner mot til å åpne seg. Samtalen kan være en nøkkel. Ikke en mirakelkur, men en ekte vei til forandring.

Hvorfor samtalen er en nøkkel

I en tid der livet ofte føles fragmentert, og der mange søker raske løsninger, kan vi lett glemme kraften som ligger i samtalen. Den ærlige, trygge samtalen er ikke bare en utveksling av ord, men et møte mellom mennesker.

Gjennom samtale:

  • Blir vi sett og bekreftet. Mange bærer byrder i stillhet, og det å bli møtt med åpenhet kan være første skritt mot å slippe dem.

  • Oppdager vi mønstre. Når vi deler tanker og følelser, får vi hjelp til å forstå oss selv bedre og se sammenhenger vi tidligere ikke har lagt merke til.

  • Finner vi styrke. Samtalen kan være som et speil som reflekterer vår egen indre kraft – den som kanskje har vært skjult av skam, frykt eller sorg.

  • Bygger vi håp. Gjennom dialog kan vi finne nye perspektiver og strategier for å møte livets utfordringer.

Samtalen som metode er ikke avhengig av titler eller avanserte teorier, men av et genuint ønske om å forstå og hjelpe. I et rom uten fordømmelse kan mennesker vokse, og nøkkelen til endring blir ikke noe som gis utenfra, men noe som oppdages innenfra.

En invitasjon

Hos Medicusis ønsker vi å tilby dette rommet – et sted for refleksjon, trygghet og personlig vekst. Vi tror på den helhetlige tilnærmingen: å se hele mennesket – kropp, sinn, tro og erfaringer – og sammen finne en vei fremover.

Hvis du kjenner deg igjen i Mariannes historie, eller om du bare ønsker et sted å puste og sortere tankene dine, er du velkommen til en samtale. Noen ganger er det nettopp det som skal til: å bli hørt, sett og forstått.

Anna satt på venterommet. Klokken på veggen tikket høyere enn hjerteslagene hennes. Hun hadde vært her mange ganger før – på kontorer med hvite vegger, lukten av desinfeksjon og en følelse av å være "pasienten" mer enn en person. Hun hadde fått diagnoser, medisiner og behandlingsplaner. Likevel føltes det som om livet hennes sto stille, som om ingen hadde sett henne bak alle papirene.

Hun hadde gjort som hun ble fortalt. Tatt medisinen. Fulgt opp behandlingene. Likevel var det en tung sky over dagene hennes, en følelse av å være definert av en tilstand, ikke av hvem hun var.

Så, en dag, gikk hun et annet sted. Et lite rom med varme farger, duften av te og et lite lys som blafret forsiktig. Hun satte seg ned i stolen, og i stedet for et spørreskjema, ble hun møtt med et enkelt spørsmål:
"Hvordan har du det, egentlig?"

For første gang på lenge følte hun seg sett. Ikke som et kasus. Ikke som en diagnose. Men som Anna.

Samtalen handlet ikke bare om symptomer. Den handlet om opplevelser, minner, håp, tro og drømmer. Samtalepartneren var ikke der for å "fikse" henne, men for å hjelpe henne å finne sine egne ressurser, forstå mønstre og bygge styrke innenfra. Anna oppdaget at helbredelse ikke alltid handler om raske løsninger, men om å bli møtt som et helt menneske.

Et skråblikk på tradisjonell psykiatri

Tradisjonell psykiatri har hjulpet mange mennesker – medisiner kan være livsviktige, og psykologiske intervensjoner kan være til stor støtte. Men mange opplever at systemet er overbelastet og ofte mer fokusert på symptomer enn på årsaker. Når man blir definert ut fra diagnoser, kan man miste følelsen av å være mer enn sine utfordringer.

Et alternativt syn

Et alternativt syn handler ikke om å forkaste alt det tradisjonelle, men å supplere det. Det handler om å møte mennesker på en helhetlig måte – å se kropp, sinn, tro og livserfaringer som deler av et større bilde.
I stedet for å bare fokusere på medisiner og symptombehandling, åpner alternative metoder for samtaler med rom for refleksjon, selvinnsikt og personlig vekst.

Et rom for mennesket bak historien

Anna gikk ikke ut fra den lille klinikken "frisk" etter én samtale. Men hun gikk ut med noe hun ikke hadde hatt på lenge – håp. Hun følte at hun ble sett, hørt og forstått.
Et rom hvor mennesker blir møtt med åpenhet og respekt kan være starten på en reise tilbake til seg selv.


Når livet føles tungt – små grep som kan hjelpe

Noen dager kjennes alt for tungt. Du våkner om morgenen, men kroppen vil ikke opp. Tankene føles som en mørk tåke som har lagt seg over hodet, og det virker som ingen ser eller forstår hva du går gjennom.
Dette er fortellingen om "Maria" – en fiktiv person som likevel representerer mange av oss.

En historie om mørke – og lys

Maria hadde alltid vært sterk. Hun jobbet hardt, stilte opp for alle og var den som alltid smilte. Men da livssituasjonen ble for krevende – med en krevende jobb, et samlivsbrudd og helseplager – begynte hun å miste grepet.
Det føltes som å være fanget under vann. Hverdagens små oppgaver virket uoverkommelige. Hun sluttet å møte venner, sov dårlig og mistet gleden over alt hun tidligere elsket.

Hun vurderte å søke hjelp, men følte at "jeg må klare dette selv".
Etter en stund ble mørket for tungt. Hun oppsøkte en samtaleterapeut. Det var ikke lett å åpne seg – men bare det å sette ord på smerten, gjorde at hun følte seg mindre alene.

Små steg – store endringer

Gjennom samtaler begynte Maria å forstå hva som tynget henne. Hun fikk hjelp til å se sammenhenger mellom stress, følelser og gamle mønstre. Hun oppdaget at hun hadde vært altfor hard mot seg selv, og at små grep kunne gjøre en stor forskjell:

  • Pusteøvelser og mindfulness: Å starte dagen med rolig pust hjalp henne å lande i kroppen.

  • Små daglige mål: I stedet for å fokusere på alt hun burde gjøre, startet hun med én liten oppgave hver dag.

  • Samtaler uten skam: Hun opplevde at det å snakke åpent, uten frykt for å bli dømt, lettet på trykket.

  • Tillit til egen styrke: Hun oppdaget at hun hadde ressurser hun ikke hadde sett før.

Over tid begynte hun å se lys igjen. Hun følte seg ikke "ferdig behandlet", men hun følte seg levende.

Hva vi kan lære av Maria

Når livet føles tungt, er det lett å tro at du er alene. Men små skritt kan forandre mye:

  • Å snakke med noen kan være den første nøkkelen til forandring.

  • Å se på seg selv med vennlighet skaper rom for helbredelse.

  • Å akseptere at man trenger hjelp er ikke et nederlag – det er en styrke.

Dette er kjernen i vårt arbeid: Å skape et trygt rom der du kan dele, bearbeide og finne din egen vei videre.

En helhetlig tilnærming – en historie om å finne styrken i seg selv

En mørk vintermorgen satt Anne i bilen utenfor huset sitt, med nøklene i hånden. Hun skulle på jobb, men klarte ikke å starte bilen. Ikke fordi den var ødelagt, men fordi alt i henne sa stopp. Hun hadde kjent på stress, uro og søvnløse netter i flere måneder, men hadde aldri sagt noe til noen. Hun var redd for å være «svak».

Etter noen uker med sykemelding og møter med helsevesenet følte hun seg fortsatt fastlåst. Medikamentene hjalp litt, men ga henne ikke svaret på hvorfor hun hadde det sånn. Det var da hun begynte å utforske en annen vei – en mer helhetlig tilnærming.

Gjennom samtaler der hun fikk tid, rom og respekt, begynte hun å se hele seg selv – ikke bare symptomene. Hun fikk hjelp til å sette ord på tankene, bearbeide gamle sår, og forstå hvordan kroppen, tankene og følelsene hennes hang sammen. Hun fikk verktøy til å ta kontroll over eget liv, små steg om gangen.

I dag er Anne ikke «ferdigbehandlet», men hun er sterkere enn noen gang. Hun vet hvordan hun kan møte livets utfordringer med ro, forståelse og selvinnsikt.

Dette er kjernen i en helhetlig tilnærming: å møte mennesker som hele mennesker. Ikke bare en diagnose, ikke bare symptomer, men en person med historie, ressurser og drømmer. Det handler om å:

  • Skape et trygt rom uten dømming

  • Utforske tanker, følelser og erfaringer med nysgjerrighet

  • Se sammenhengen mellom kropp, sinn og sjel

  • Hjelpe folk til å oppdage sin egen styrke

Psykiske helseutfordringer er ikke et tegn på svakhet – det er en del av det å være menneske. Når vi våger å se hele bildet, åpner vi døren til ekte endring og varig mestring.


Samtaleterapi på et alternativt plan – å se hele mennesket

Anna satte seg ned i stolen med et sukk. Hun følte seg sliten, tung og fanget i tanker hun ikke helt forstod. Livet hadde vært en kamp lenge – med episoder som stadig vekket gamle følelser til live. Hun kunne ikke helt sette fingeren på hvorfor hun reagerte som hun gjorde, bare at kroppen hennes ofte føltes anspent og hjertet alltid var i beredskap.

I det stille rommet ble det lagt merke til mer enn ordene hennes. Kroppsspråket, blikket hennes som flakket når hun snakket om barndommen, skuldrene som krøp opp når hun nevnte visse hendelser – alt var små ledetråder. Samtidig kjentes energien hennes tydelig; den var urolig, nærmest vibrerende. Terapeuten møtte henne med ro, og sammen begynte de å nøste opp i tråder hun ikke selv visste lå der.

Å lese energien og kroppens språk

Samtaleterapien tok ikke bare utgangspunkt i ordene, men også i det som lå bak dem. Energiene i rommet ble nøye observert. Forandringer i Annas pust, en umerkelig endring i ansiktet hennes når bestemte minner dukket opp, gav små hint om hvor smerten lå. Kroppen husker alt vi har opplevd, og den snakker – hvis vi lytter nøye nok.

Det ble tydelig at Anna bar på livsmønstre formet av tidligere opplevelser. Hendelser fra barndommen hadde satt dype spor. Hun hadde skapt trosmønstre om seg selv: "Jeg er ikke god nok. Jeg må være stille for å ikke bli lagt merke til." Disse tankene hadde igjen påvirket valgene hennes i livet, og hun hadde ubevisst søkt relasjoner og situasjoner som bekreftet følelsen av å ikke være verdifull.

Når mønstre tiltrekker mønstre

Gjennom samtalene oppdaget Anna at hennes indre overbevisninger var som en magnet som tiltrakk seg lignende erfaringer. Hendelser hun hadde opplevd som voksen, trigget gamle følelser fra fortiden. Hver opplevelse hadde blitt et nytt lag på smerten, og skapt en virkelighet som føltes uendelig tung.

Ved å se hele mennesket – kropp, sinn, energi og tro – kunne terapien forsiktig begynne å løse opp i disse lagene. Gjennom dype samtaler og et trygt rom til å være sårbar, begynte Anna å se sammenhengene selv. Hun forstod hvorfor hun reagerte som hun gjorde, og viktigst av alt: at hun hadde mulighet til å bryte mønstrene.

Å finne nøkkelen til forandring

Det alternative perspektivet på samtaleterapi handler om å se mer enn symptomene. Det handler om å forstå hvordan kropp, tanker, følelser og energi spiller sammen – og hvordan gamle trosmønstre kan skape nye problemer hvis de ikke får lys på seg.

Gjennom denne prosessen oppdaget Anna at de tyngste følelsene ofte hadde et budskap. Når hun våget å møte dem med støtte, i stedet for å skyve dem bort, begynte energien hennes å endres. Små skritt, små forandringer – men med en dyp virkning.

Det handler ikke om raske løsninger. Det handler om å gjenoppdage sin egen kraft og forstå at det vi bærer med oss, kan endres. Samtaleterapi på et alternativt plan gir rom for å se hele mennesket – og det er der ekte heling kan begynne.


Barn med uro og rastløshet – et alternativt syn

I dag opplever mange foreldre og lærere at barn har uro, rastløshet og vansker med å konsentrere seg. Det er lett å tenke at dette handler om en diagnose som ADHD – men hva om vi ser på uroen fra et annet perspektiv? Hva om uro egentlig er et språk, en måte kroppen og følelsene til barnet prøver å fortelle oss noe?

«Andreas» 8 år

(Alle detaljer er fiktive for å illustrere et poeng.)

Andreas var en livlig gutt som elsket å være ute og bruke kroppen. På skolen var han derimot urolig. Han reiste seg ofte i timen, mistet fokus og ble fort irritert. Foreldrene fikk beskjed om at han burde utredes for ADHD.

Da han kom til alternativ samtaleterapi, startet vi ikke med «feilene», men med å lytte. Gjennom lek, tegning og rolige samtaler begynte Andreas å fortelle at han ofte ble urolig fordi han var redd for å ikke være «flink nok» på skolen. Han bar på mye spenning, og kroppen hans viste det gjennom rastløshet.

I terapien lærte han:

  • Enkle pusteøvelser for å roe kroppen når tankene gikk for fort.

  • At følelsene hans var normale og ikke farlige.

  • Å bruke tegning og lek for å uttrykke det han ikke klarte å si med ord.

Foreldrene fikk også veiledning om hvordan de kunne møte ham hjemme med mer tålmodighet og trygghet. Etter noen uker merket både Andreas, lærerne og foreldrene at han ble roligere, tryggere og mer til stede.

Barns uro er ikke alltid et tegn på en sykdom eller lidelse. Det kan være et uttrykk for følelser de ikke har fått satt ord på ennå. Når vi møter barn med lytting, forståelse og enkle verktøy for regulering, kan mye av uroen slippe taket.

Alternativ samtaleterapi kan derfor være et viktig supplement – et rom der barnet blir sett som helhet, ikke bare gjennom symptomer.