Barn med uro og rastløshet – et alternativt syn

I dag opplever mange foreldre og lærere at barn har uro, rastløshet og vansker med å konsentrere seg. Det er lett å tenke at dette handler om en diagnose som ADHD – men hva om vi ser på uroen fra et annet perspektiv? Hva om uro egentlig er et språk, en måte kroppen og følelsene til barnet prøver å fortelle oss noe?

«Andreas» 8 år

(Alle detaljer er fiktive for å illustrere et poeng.)

Andreas var en livlig gutt som elsket å være ute og bruke kroppen. På skolen var han derimot urolig. Han reiste seg ofte i timen, mistet fokus og ble fort irritert. Foreldrene fikk beskjed om at han burde utredes for ADHD.

Da han kom til alternativ samtaleterapi, startet vi ikke med «feilene», men med å lytte. Gjennom lek, tegning og rolige samtaler begynte Andreas å fortelle at han ofte ble urolig fordi han var redd for å ikke være «flink nok» på skolen. Han bar på mye spenning, og kroppen hans viste det gjennom rastløshet.

I terapien lærte han:

• Enkle pusteøvelser for å roe kroppen når tankene gikk for fort.

• At følelsene hans var normale og ikke farlige.

• Å bruke tegning og lek for å uttrykke det han ikke klarte å si med ord.

Foreldrene fikk også veiledning om hvordan de kunne møte ham hjemme med mer tålmodighet og trygghet. Etter noen uker merket både Andreas, lærerne og foreldrene at han ble roligere, tryggere og mer til stede.

Barns uro er ikke alltid et tegn på en sykdom eller lidelse. Det kan være et uttrykk for følelser de ikke har fått satt ord på ennå. Når vi møter barn med lytting, forståelse og enkle verktøy for regulering, kan mye av uroen slippe taket.

Alternativ samtaleterapi kan derfor være et viktig supplement – et rom der barnet blir sett som helhet, ikke bare gjennom symptomer.